Follow me on instagram

© 2016 Your Business Name!

Hvor kjøper man en pupp?

Det er jo mye rart som skjer når man blir syk. Eller i hvert fall når man har fjernet en pupp. Jeg var jo superheldig som fikk ny, myk pupp av Brystkreftforeningen dagen etter operasjonen. Men jeg skulle ha en silikonpupp også, og med det meldte spørsmål seg: «hvor i huleste kjøper man en pupp??». Jeg aner ikke, men jeg burde antagelig visst det. Jeg er jo 50 år og har vært på shopping en god del ganger, men aldri har jeg sett en butikk som heter «puppebutikken.» Til mitt forsvar så har jeg aldri sett etter en heller, men jeg hadde reagert om jeg så den. Og jeg hadde definitivt tenkt «å, så fint! en puppebutikk.»

Men nå var jeg helt blank, altså. «Hvor kjøper man pupp hen?» Burde ikke jeg visst det? Det er jo litt flaut å fremstå som uvitende. Jeg har rekvisisjonen fra legen og den ligger fint i skuffen hjemme. Dessuten har jeg jo en myk pupp som jeg er veldig glad for.

Behov for ny pupp melder seg

Det eneste som er litt «feil» med en sånn myk pupp er at den ikke veier noen ting. Den veier 40-50 gram og det er ikke så mye akkurat. Spesielt ikke når man, som jeg, har en tung lang pupp hengende på venstre side. Den veier sikkert 1,2 kilo eller kanskje mer, for alt jeg vet. Den er veldig lang, den henger ned til navlen min og det er ikke akkurat lekkert. Jeg ser rett og slett ganske rar ut, uten klær da. Med klær ser jeg litt bedre ut.

Så det går ikke så lang tid etter at jeg har kledd på meg, at puppene mine er skjeve. Plutselig har jeg en pupp opp- under haka og en pupp midt på magen. Ser unektelig rart ut. Det ser ikke mindre rart ut at jeg må stikke hånden under genseren, oppi bhen og dra den løse puppen nedover og så ta begge hendene, fortsatt under genseren, bak på ryggen og dra bhen nedover, så er puppene på plass igjen. Dette skjer jo over alt. På senteret, i butikken, i alle butikker faktisk og det er ikke alltid at det er et toalett i nærheten man kan benytte seg av. Så da er det å vurdere da, hvor rart er det å gå rundt med en pupp under haka og en pupp midt på magen? Kontra hvor rart er det at jeg fikser på det? Jeg fikser stort sett på det. Hadde kanskje vært litt praktisk med en silikonpupp, som man faktisk putter inn i en lomme i bhen. Ikke at jeg vet noe som helst om det, men det har blitt meg fortalt. Altså, behovet for silikonpupp melder seg og jeg tenker på hvor det er jeg skal kjøpe denne puppen. Er det sånn at jeg går på Kiwi og sier et slags kodeord i kassa. Hvor får jeg kodeordet hen?

Plutselig dukket løsningen opp

Takk og lov for at jeg er en meget tålmodig sjel (eller feig), for jeg avventer og så får jeg tilbud om kurs. Kreftmestringskurs. Takk og lov for det kurset. Der var det en som sa dette magiske ordet «bandagisten.» Tenk, «bandagisten,» den butikken har jeg jo sett mange ganger. Da har jeg rett og slett tenkt, trenger man en egen butikk for bandasje? Sikkert veldig fint for folk som bruker store mengder bandasje, sånn som hypokondere. Det må jo være gull for dem å ha en helt egen bandasjebutikk.

Men altså, bandagisten, der får man kjøpt pupp. Jeg synes de burde henge opp plakater i vinduet om at de har pupper, for hvordan i huleste heiteste kan folk vite at de har pupper hos bandagisten? De må jo opplyse om sånt. Det ligger en bandagist på Lørenskog og de har attpåtil veldig godt rykte, så i går tok jeg endelig turen innom for å bestille time.

Litt rar følelse å gå inn i en puppebutikk. Butikken heter strengt tatt Lørenskog Bandasje, men la oss kalle en spade en spade her, eller en pupp for en pupp.

Klar for puppeshopping

Jeg går inn i puppebutikken og der har de veldig mye rart. En supersøt svensk dame kommer ut fra bakrommet og spør hva hun kan hjelpe meg med og jeg sier som sant er at jeg trenger pupp. «Inga problem» og jeg får time på fredag kl. 10:00 for å få meg pupp.

Jeg skal også kjøpe bh med lomme til puppen, så slipper jeg å fiske den ned fra kragebenet syv ganger om dagen.

Fredagen kommer jeg til Lørenskog Bandasje. Jeg er i ganske shabby form med store smerter i hele kroppen, men jeg gleder meg veldig. Dørene åpnes og jeg er innafor og Carina kommer smilende og tar imot meg. Hun spør hva jeg vet om dette med proteser og diverse og jeg sier, som sant er, at jeg ikke aner noen ting. Carina sier så at da vil hun fort bare vise meg og fortelle om hva man faktisk kan få kjøpt av klær for damer, som meg, med bare 1 pupp.

Jeg blir veldig overrasket. De har t-skjorter med innebygd bh og puppelomme. Genialt. De har badedrakter, bikinier (ikke at jeg noen gang kunne brukt en bikini med den kroppen jeg har). Og så har de skikkelig fine, noen litt «hotte» nattkjoler. Ikke sånne flanell med blomster, men silke eller syntetisk med stropper og som går til midt på låret. Det er blonder, rosa, hvit og sikkert en svart også, og hva er det geniale med de der forføreriske nattkjolene? De har innebygget bh med puppelomme. Det betyr at jeg, Juli, som er singel og drømmer om en mann, faktisk kan fremstå som «normal.»

Eller vent litt nå, nå tror jeg at jeg rett og slett jugde. «Fremstå som normal??» Nope. Det har ikke skjedd ennå. Det jeg mener er at jeg kan fremstå normal kroppsmessig. Om det noen gang skulle skje at jeg kom i en sånn situasjon som tilsa lite klær. Det hadde føltes ganske kult altså, både scenarioet, å «fremstå» som vanlig og DEN situasjonen.

Jakten på puppen starter

Carina tar meg med inn på et stort «prøverom» for det er på tide å få pupp. Carina er superhyggelig, søt, megaflink og har et behagelig vesen. Hun tar mål av meg, ser på en plansje og sier at hun skal gå ut å finne noen bher. Vi må begynne med bh, så pupp. Hun kommer tilbake med flere typer og vi begynner å prøve. Det er både rart og veldig fint at Carina tar på og av meg bhene. Første er for trang, nr. to var megafin «vi prøver, den bhen, med pupp i.»

Hun går bort til «puppehylla» og har allerede en ide om hva jeg skal ha, fisker ut en boks og bærer den bort til bordet og meg. Jeg får se en silikonpupp for første gang. Den kjennes ut som en pupp. Carina putter puppen inn i lomma på bhen og så hjelper hun meg på med den. For en følelse. Å få på seg en bh, med en pupp, der hvor jeg ikke har noen pupp, er bare som å komme rett til paradis. Carina går 2 meter unna og ser på meg, jeg stirrer ned på mine 2 pupper. Jeg ser at den falske er litt større, men før jeg får sagt noe sier Carina «den er for stor» og går bort til puppehylla og finner en ny. Av med bh, ut med for stor pupp og oppi med en ny. På med bh og vips, det er et mirakel! Den passer perfekt. Å få på seg den puppen var som å få min egen pupp tilbake, på en måte.

Plutselig står jeg der og føler meg vanlig. Carina sier «den ser fin ut for meg, hvordan ser den ut ovenfra?» Helt perfekt, sier jeg. Hun sier at den ser perfekt ut for henne også, men hun lurer på hvordan den føles. Er den for bred? For høy? Eller er det noe annet som føles rart? Ingenting føles rart. Alt føles bare ubeskrivelig bra og riktig. Jeg formidler det. Carina er veldig glad for det, men sier at vi kan prøve en annen type: for det kan hende jeg liker en annen bedre. Nei takk, sier jeg, dette er «min» pupp.

«Den føles helt riktig og om jeg skal begynne å prøve andre så kan jeg fort bli forvirret og plutselig kan jeg velge feil.»

Følelsen inni meg er brusende og når Carina sier at de har løse brystvorter til å sette på, bruser det enda mer. Hun fisker frem en boks fra en glassmonter og oppi der ligger det 2 brystvorter. Hun fisker ut puppen fra bh-lomma og så setter hun på brystvorten. Den kan flyttes rundt og hun sier det kan ta litt tid å få den på rett plass, men at den er selvklebende så det er bare å prøve seg frem. Første gang, feil, andre gang, feil. Men Carina gir seg ikke, hun har bestemt seg for at puppen min skal være perfekt før jeg går. Femte forsøk: bingo! Jeg er sååååå fin, assså.

Vi er ikke ferdige ennå, for jeg har jo krav på hele 2 pupper første gangen. Carina lurer på hva slags pupp nr. 2 jeg kunne tenke meg. Nå er jo ikke jeg bevandret i puppeverdenen, så jeg sier «en maken?» Da forteller Carina meg at det finnes badepupper og treningspupper. Badepuppen er litt som en ertepose, så den tørker fort, og treningspuppen er lettere. Tenke seg til, her har de pupper man ikke ante man kunne trenge.

Forskjellig type pupper

Jeg tenker praktisk, det er ikke så mye igjen av dette året og jeg har jo rett på en ny pupp ved behov. Om det er januar eller mai, spiller ingen rolle. Så jeg sier til Carina at jeg tar en maken som denne, og så ser jeg hva slags behov jeg har neste år.

Min nye pupp har til og med «egen» bolig, det følger nemlig med en kjempefin boks. Jeg elsker sånne bokser, av en eller annen grunn, så nå er jeg enda mer superhappy der inne i puppebutikken.

Nå er det jo sånn at puppen og brystvortene er «gratis» for meg. Bhen må jeg betale, gå på NAV og så får jeg igjen inntil 750 kroner, på 1 bh. Alle andre bher man måtte trenge, må man betale selv. 1 bh er for lite. Et minimum er 2 stk. altså.

Min økonomi tillater ingen utskeielser. Jeg må jo ha en ekstra bh og jeg har sett at det er en kurv ute ved kassa med bher på salg. Kun 200 pr. stk. Det er et kupp, så jeg spør Carina om det kanskje er en bh i kurven jeg kan bruke. Hun kommer tilbake med samme bh som jeg har på meg, bare at denne har spiler. Den passer helt perfekt og jeg tar den og.

Overlykkelig, med 2 «ekte» pupper, brystvorter, puppeboks og 2 bher går jeg til kassa. Jeg kikker oppi tilbuds- kassa for å se om det tilfeldigvis er enda en sånn bh i min størrelse oppi der. Tro det eller ei, det er faktisk 4 stk. Jeg bråbestemmer meg og tar 2 til av dem. Det er umulig å finne en bh for 200 kroner, så dette er mer enn et kupp. Jeg blir registrert, betaler med glede og så er jeg klar for å møte verden utenfor puppebutikken. Helt ny, men likevel «gammel.»

Føler meg fantastisk

Jeg går ut av butikken, etter at jeg har takket Carina varmt for fantastisk hjelp. Ut av butikken, lykkelig, stolt, glad, rett i ryggen, brusende i hele meg, et megasmil og følelsen av å være helt vanlig. Verdens beste følelse. Jeg har ikke klart å sminke meg, fordi det gjør så vondt i huden og jeg har ikke på meg håret. Liker best å bruke luer. Jeg er bleik, trang i øya og jeg går veldig forsiktig pga. smertene i kroppen.

Jeg går sporenstreks til Metro-senteret, inn på do, av med klærne og så blir det bh/puppe-selfie. Jeg tar på puppene mine og det er som om denne silikonpuppen er en del av kroppen min allerede. Det er som om jeg fysisk kan kjenne at jeg tar på den og når jeg kommer borti brystvorten, så føles det litt ekstra godt. Jeg er så vanvittig lykkelig! Jeg sender bh/puppe-selfien til noen spesielt utvalgte, altså bare de som ikke er lettskremte og har sterkt hjerte. Jeg tusler, selv om det for meg føles som om jeg svever, ut fra Metrosenteret. Setter meg i bilen og kjører hjem. For en fantastisk dag. Dette må jo komme i kategorien «verdens beste dag.»

Jeg er sliten både psykisk og fysisk, så jeg setter meg ned i stolen. Der sovner jeg en ganske så god stund.

Dette innlegget er skrevet av Juli Bernadotte og er tidligere publisert i Livskvalitet 1-2016.
Foto: Torunn Løveid

mm
Etbl 1995
Ingen kommentarer

Legg igjen et svar