Follow me on instagram

© 2016 Your Business Name!

– Ville ikke vært i live

Bandagist Bandagisten Bandakjeden

Bandagist Brynhild Forbord besøker Ingrid Anette Hoff Melkersen.

– Jeg hadde ikke vært i live i dag var det ikke for Brynhild. Uten hennes hjelp og råd gjennom 11 år hadde ikke dette gått.

 Slik beskriver Ingrid Anette Hoff Melkersen hjelpen hun har fått fra bandagist Brynhild Forbord i Stjørdal.

Ingrid Anette Hoff Melkersen var en av de første stomipasientene som tok kontakt med Brynhild Forbord, etter at hun sa opp sykepleierjobben for å starte Halsen Sykepleieartikler i Stjørdal i 2004.

Mannen var sponsor

– Jeg kunne nesten ingenting om å drive butikk den gangen jeg startet opp. Jeg visste ikke hvordan man sendte en faks eller en epost og hadde aldri brukt et kassaapparat. Heldigvis var jeg såpass dum at jeg ikke visste hva jeg gikk til, for ellers hadde jeg aldri turt å starte opp denne butikken, sier Brynhild Forbord.

I dag har Halsen Sykepleieartikler AS i Stjørdal fem ansatte.

– Sykepleiefaglig kunnskap og service er det som har gjort at butikken har vokst, sier Forbord uten å nøle. Men det viktigste av alt er at jeg har kjempeflinke ansatte. De er meget kunnskapsrike og alle er helsepersonell av utdanning. Vi har det morsomt sammen og alle tar i et tak når det trengs.

Som sykepleier har hun arbeidet på sykehus, med psykisk utviklingshemmede, i psykiatrien og i hjemmesykepleien. Møter med stomipasienter som ikke fikk god nok oppfølging gjennom helsevesenet, gjorde at hun ville starte egen virksomhet som bandagist.

– Samtidig var jeg litt hjelpeløs selv fordi jeg ikke hadde nok kunnskap om stomi. Derfor har jeg tatt videreutdanning både i stomisykepleie og i sårbehandling. Utgangspunktet mitt har alltid vært at jeg skal hjelpe mennesker, og da vil jeg vite mest mulig om det jeg holder på med.

Kontakten mellom hjemmesykepleie og bandagist

Kontakten med hjemmesykepleien er viktig. Ofte tar de kontakt for å be henne bli med hjem til en pasient, for at denne skal få gjennomtenkte råd om stomi eller sårbehandling. En gang i måneden stikker hun innom de ulike boenhetene i kommunen.

Mona Stoum, leder for hjemmesykepleien i Skatval, setter pris på kontakten med den lokale bandagisten. Hun beskriver det slik når vi er med Brynhild som skal vise noen nye kateter: – Brynhild er unik. Veldig ofte har vi tatt kontakt med henne for å få råd om utstyr eller behandling. Samarbeidet er gull verdt for oss.

Snakke med folk

– Du trives best med å reise rundt og snakke med folk?

– Det er slik jeg jobber. Kommer det noen inn døra på butikken så lar jeg alt annet vente. Der og da er det den personen som er det viktigste for meg. Hvordan kan jeg hjelpe ham eller henne? Jeg liker å dra hjem til folk, for da får jeg enda bedre tid til å sette meg inn i deres situasjon.

– Hva driver deg i denne jobben, som ikke akkurat er en 9 til 16-jobb?

– Jeg syns det er veldig givende å hjelpe folk. De kommer til meg og har kanskje hatt plager i mange år. Gjennom å prate med vedkommende finner jeg kanskje fram til noe som kan hjelpe folk til å få en bedre hverdag. Ofte kan det være småting, men som viser seg å bety så mye for den enkeltes livskvalitet. Noen ganger kan det være folk som har levd isolert i årevis på grunn av sykdom og som kanskje nå våger seg ut, fordi de har fått riktige hjelpemidler.

Vi er ingen klinikk

Det er ikke så rent lite hun må kunne svare på når hun er i butikken. Hit kommer folk og spør om alt fra ernæring til vonde tær. Eller det handler om brystproteser og tilpassede bikinier og badedrakter. Spør du etter kompresjonsstrømper, så får du råd om hvordan du skal ta de på deg før du går ut døren.

Det hender rett som det er at folk kommer innom for å vise meg et sår. Da må jeg være tydelig på at vi er ingen klinikk, men at de kan få noen gode råd, forteller Brynhild.

– Vi har mye forskjellig utstyr i butikken, men det er viktig for meg å være tydelig på at vi ikke kan holde på med alt. Vi må jobbe med det vi kan og det vi skal, og være tro mot det. Ellers går det ikke, sier Brynhild Forbord.

Et tredvetalls operasjoner          

Da er vi tilbake i stua til Ingrid Anette Hoff Melkersen der Brynhild skal se på et operasjonssår.

– Jeg hadde strøket med, hadde jeg ikke møtt Brynhild, fortsetter Ingrid Anette.

For 17 år siden fikk den spreke idrettsjenta påvist Morbus Crohn, en kronisk betennelsessykdom i fordøyelseskanalen. Siden den gang har 33-åringen har vært gjennom et tredvetalls operasjoner i magen. For 11 år siden fikk hun stomi.

– Jeg har vært mye syk. Jeg lå et år på sykehus med sår som ikke ville gro. Opplevde frustrasjonen som fulgte med at sykehuset ikke hadde faste rutiner for å stelle stomi, de hadde ikke utstyret jeg trengte og de hadde for få sykepleiere og lite tid til pasientene. Det var tøffe tak, sier hun.

Hun forteller om gode dager og dårlige dager. Og om beundringen for ektemannen som har stått ved hennes side når hun har vært som sykest – sammen med sønnen og tvillingjentene.

Alle er unike

– Mye av tryggheten har jeg fått gjennom samtalene med Brynhild. Hun har tid til å lytte og høre på mine frustrasjoner. Lurer jeg på noe, spør jeg Brynhild. Brynhild vet hva hun driver med. Da føler jeg meg trygg, sier Ingrid.

– Det tok meg år før jeg våget å ta i bruk annet utstyr enn det jeg fikk anbefalt på sykehuset. De har en enorm påvirkningskraft på nyopererte pasienter, og du skal være ganske sterk og trygg for å bryte med de produktene du får anbefalt der. Det tok meg 11 år, med hjelp fra Brynhild, før jeg fant fram til det utstyret som fungerer best for meg .

– Dette er viktig å få fram. Derfor er jeg også livredd for å gi noen råd til andre stomipasienter. Fordi det utstyret som er riktig og passer for meg, ikke nødvendigvis passer for andre, sier Ingrid Anette.

Brynhild nikker: – Alle er forskjellige når det gjelder stomi. Alle mine rundt 100 stomipasienter bruker forskjellig utstyr eller forskjellige kombinasjoner av utstyr, bekrefter hun.

Dette blogginnlegget bygger på en artikkel i Livskvalitet nr 1/2016 skrevet av Pål Berg. 

mm
Etbl 1995
Ingen kommentarer

Legg igjen et svar