Follow me on instagram

© 2016 Your Business Name!

Mange eldre er underernærte

Eldre lider av underernæringHvordan er det med matlysta til de eldste i din familie? Vi som er Bandagister er opptatt av livskvaliteten til eldre i Norge fordi vi vet at mange er underernærte. 

Til tross for hjemmesykepleie eller plass på sykehjem er det mange som sliter med matlysta og som ikke får i seg nok mat.  Dette er uanstendig, umoralsk og noe vi alle må og kan gjøre noe med.

I Oslo er det 46 prosent av eldre hjemmeboende, med hjemmesykepleie, som er underernærte eller i risikosonen for underernæring. Og mellom 10 og 60 prosent av pasientene på sykehus og sykehjem er underernærte. Men hvorfor er det slik?

Vi har kontaktet Mari Arnøy Slottholm som er produktspesialist og klinisk ernæringsfysiolog i Nestlé Health Science og hun forteller at eldre som ikke får nok og riktig mat kommer lett inn i en negativ spiral. Underernærte eldre er mer utsatt for sykdom og kan ha dårligere prognose ved sykdom. Underernæring kan i tillegg føre til psykisk ubalanse som apati og depresjon, som igjen kan føre til et enda lavere matinntak og en unødvendig forlenget sykdomsperiode forteller hun.

Et betydelig samfunnsproblem

Mari forteller oss at undersøkelser som er gjort her i Norge bekrefter at underernæring hos eldre er et betydelig samfunnsproblem:

  • 46 prosent av eldre hjemmeboende med hjemmesykepleie er underernærte eller i risiko for underernæring.
  • 10-60 prosent av pasienter på sykehus og sykehjem er underernært (*), og eldre er i en særlig risikogruppe (*resultat avhenger av hvilken gruppe som er undersøkt, metodebruk og grenseverdier).
  • Anslagsvis 10 prosent av syke eldre hjemmeboende er underernærte.

Vi trenger mer kunnskap om de som er over 80

Slåttholm mener det er behov for enda mer forskning om kostholdet til eldre i Norge, og da spesielt i de høyeste aldersgruppene. Hun viser til at de fleste større kostholdsundersøkelsene som er gjort her i landet har sett på situasjonen til personer under 80 år, men det er i dag mange som lever langt opp mot og over 90, og mange blir først alene etter at de har passert 80 år. Vi trenger derfor å få vite mer om ernæringssituasjonen for de som har passert 80.

Ernæring og aldring er en utfordring

Selv om det i Norge er sykdom som er den vanligste årsaken til underernæring, så er ofte bildet sammensatt. Naturlig nok er det store variasjoner, men underernæring hos eldre kan skyldes alt fra aldersrelaterte årsaker og tap av muskelmasse til problemer med munn og tannhelse, vanskelighet med å tygge og svelge maten, psykiske utfordringer, medisinering og et ensidig kosthold.

I tillegg er det mange som sitter alene og spiser, noe som i seg selv kan virke negativt på matlysta. Her kan vi alle gjøre en innsats overfor våre egne eldre: Besøke dem oftere og spise et skikkelig måltid sammen med dem, oppfordrer Mari Arnøy Slåttholm.

Svikt på flere plan

Årsakene til dette økende samfunnsproblemet er sammensatt, understreker Mari. Hun mener sannheten finnes et sted der politikk og helsefag møtes.

Mari mener vi står overfor en politisk forsømmelse. Selv om det er tillaget gode retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring, og politikere på riks- og lokalnivå vet at underernæring hos eldre er et økende problem, vil de ikke innse dette når budsjettene legges og konkrete tiltak skal prioriteres. Da blir det med fagre ord og ingen handling.

Men vi står nok også overfor en helsefaglig forsømmelse. Manglende kunnskap, interesse og oppmerksomhet blant helsepersonell er trolig en medvirkende til dette økende problemet.

Flere måltider om dagen

For eldre er det viktig å følge gode kostholdsråd. Selv om behovet for energi og kalorier blir mindre, på grunn av lavere aktivitetsnivå, er behovet for protein, vitaminer og mineraler det samme som før. Fordi vi blir raskere mette kan det være en god ide å ha flere mindre måltider i løpet av en dag – for eksempel fem – og prøve nye ting slik at vi får variasjon i kostholdet, oppfordrer Mari.

Dersom matlysten blir borte og vekten går nedover er det også en god idé å kutte ut lettproduktene og unne seg helfete matvarer. Helmelk og fløte, fet ost, fet fisk og fettrike kjøtt- og påleggsvarianter er lurt å ha på menyen. Bruk godt med smør og olje i matlagingen.

Mari peker på at vi skal være litt oppmerksomme på frukt og grønnsaker. De er selvsagt en viktig kilde til gode næringsstoffer, men inneholder også mye vann. For eldre underernærte bør ikke dette ta opp for mye av plassen til annen mer energitett mat. Mange vil også ha behov for et vitamintilskudd for en periode.  Jeg anbefaler et daglig tilskudd av tran eller andre omega3 tilskudd med D-vitamin.

Mari er opptatt av at eldre må passe på å drikke nok, både vann, men også annen drikke som også vil bidra med energi.

Pårørende

I samtalen legger Mari vekt på at pårørende er viktige for å forebygge og behandle underernæring hos familiens eldste. Familien kan hjelpe til på mange måter. For å sikre variasjon i kostholdet kan det være smart å tilby seg å være med på handleturen og motivere til å prøve nye ting eller velge flere produkter. Det kan være noen som trenger hjelp til praktiske ting som matlaging, berikning av mat eller ganske enkelt noen å spise sammen med. Og bor man langt fra sine kjære kan man i dag spise sammen på Skype eller lignende online tjenester. Men ingenting er bedre enn koselig selskap når du skal spise. Pårørende kan også hjelpe til med påminnelser om måltid, være med til legetimer og bidra med støtte og nærhet.

Snakk med bandagisten

Mari mener at vi som er Bandagister kan være en viktig ressurs både i forebygging og behandling av underernæring hos eldre. Bandagisten kan gi råd og veiledning om matinntak og matlaging.

De aller fleste Bandagistene kan mye om ernæring og kan gi veiledning ved dårlig matlyst, om ernæring på blå resept og vi kan gi hjelp til å finne de ernæringsprodukter som passer hver enkelt best.

Det handler om livskvalitet: Ingen eldre i dette landet skal sulte eller bli underernærte!

 

Ingen kommentarer

Legg igjen et svar